Søndag 22. mars

Det har gått noen dager siden sist og sånt funker dårlig når man forsøker å lage en blogg med daglige, iallfall ukentlige innlegg:)
Siden sist har vi fått prøvd oss mot Covid-19, eller rettere sagt prøver vi oss fortsatt – landet har stoppet, verden har stoppet, myndighetene har tatt grep og innført tiltak som minner om tilstander som under andre verdenskrig.
Hva gjør dette med oss mennesker?
Hvordan påvirker det oss, berører oss og hva føler vi – Virkelig, hva føler vi?
Jeg kommer naturligvis ikke til å fortelle deg hva du føler, men nedenfor følger noen tanker som man kanskje kan kjenne seg litt igjen i.

Jeg er av en oppfatning av at det hele vil forløpe seg igjennom 4 faser, og da snakker jeg ikke om Covid-19 sine faser – Vi er et samfunn og et samfunn består hovedsaklig av hva du og jeg tilfører dette samfunnet. Hva legger vi inn i det i form av produksjon, forbruk og betydningen for andre, og hva får vi tilbake i form av andres produksjon, andres forbruk og andres betydning for deg – Med betydning menes hvilken påvirkning din og andres tilstedeværelse i hverdagen har for «din verden», hver dag.
Til nå har vi gått igjennom den verste delen hva gjelder tung informasjonsstrøm, innhold og kommuniksjonsform. Kongen taler, statsministeren og regjeringen holder pressekonferanser flere ganger om dagen, nyhetene fórer oss med nye og gamle synsere og annet snakk som repeteres hver dag, igjennom morgen, dag og kveld.

– Fase 1 (Omsorg og Dugnad) Dette har foregått igjennom forrige uke, til nå. Den har den i stor grad dreid seg om omsorg for dine medmennesker og en dugnad som skal gi trygghet, følelsen av samvær og aller viktigst, lavere spredning over en lengre periode, av et virus vi ikke riktig vet konsekvensene av ennå.
– Fase 2 (Dugnad og Økonomi)
Altså over én uke inn i utbruddet, den uken smitte ble til epidemi og epidemi ble til pandemi – den uken vi er i nå vil vi høre om omsorg, forlengelse av nedstengte skoler, arbeidsplasser og annet som vi på mange måter har fordøyd, men vil starte å føle noe mer for enn bare en forlenget påskeferie. Men, vi vil også få høre mye om landets voksende økonomiske krise, din økonomi, din jobb, din innsats til nå og hvordan alt dette er utsatt for et relativt stor tilbakeslag. Vi får høre om økonomi.
– Fase 3 (Økonomi og Dugnad)
Denne perioden vil alt som blir publisert, snakket om og talt om, ha et innsalg(ja, innsalg) og innslag av hvordan din nye hverdag på jobb og med familie vil kunne fortone seg. Det vil i hovedsak dreie seg om å få folket til å sakte innse at hjulene må i gang igjen. Det vil fortsatt være et fokus som favner om virus, smitte og medmenneskelighet, bare i en bredere form, mindre spesifikt og med færre ord og publiseringer om det.
– Fase 4 (Økonomi og veien videre)
Det som er mulig å gjøre fra myndighetene sin side, alle pakker og redninger vil ha blitt sådd, og nå står søkelyset på hvordan de ønsker at alt skal komme seg opp igjen og tilbake til hva det en gang var – Helsemessig og økonomisk, nasjonalt og internasjonalt.
Smitten vil fortsette over flere måneder, kanskje år. Vi bør sikkert fortsatt gå langt fra hverandre og kanskje fremdeles ikke håndhilse…hvem vet.

Men det er en ting vi vet allerede... og det er ikke hvor galt det vil gå med våre medmennesker, våre sykehus og helsetjenester, ikke vet vi hvor galt det vil gå med landet vårt sin økonomi eller verdens for den saks skyld, foreløpig vet vi bare at det vil gå skikkelig galt.

Det vi vet er at alt avhenger av hvordan du tenker og velger å håndtere alt det som foregår rundt oss fra og med i morgen.

Hvordan skal du stå igjennom denne krisen? Hva kan du få ut av denne krisen?
Hvem er du og hva kan du gjøre for å holde på alt du føler som trygt?

Viktigst av alt, hvordan tenker du at de som avhenger av deg ønsker at du skal være den beste utgave av deg selv, fra idag og igjennom på andre siden av tunnelen?